Baby, trøst, mor vs far

Hei! Jeg opplevde nettopp noe som jeg synes var veldig vondt. Jeg og dama har en 6 måneder gammel gutt. Mor skulle på kvelden kjøre stesønnen min på trening og jeg passet baby. Dette endte med hysterisk skrik i en times tid. Når mor kom hjem så roet han seg fort. Nettopp det og ikke kunne gi det han trenger, eller være den personen han trenger, gjorde veldig vondt.

Fra starten av til han var 4 måneder var mor veldig i behov av og klare mye selv, gi trøst selv og slapp meg litt lite til. Lekte med han og hadde han sovende noen få ganger på meg. Men ellers tok hun det meste. Ikke fordi jeg ikke ville, jeg spurte om jeg kunne, men hun trengte det.

Kan henge sammen med en traumatisk fødsel osv.

Burde jeg føle på det? Burde jeg be om mer plass? Eller burde jeg la henne styre det i hennes tempo? Hva har andre opplevd?

Kvinnesiden har tusen forskjellige svar. Regner med det blir forskjellige tanker her også, men setter pris på alle som deler.

Edit: Skal sies at dette nå var et enkelt tilfelle. Vi leker og har det mye gøy på dagtid.